Leder 11. juni 2012
I dag inviterer daglig leder, Tore Langemyr Larsen, til å tenke på fremtiden til Seniornett. Et nytt styre har nettopp tatt fatt og kan ha nytte av innspill fra Seniornetts brukere rundt i landet.
Arbeidsgruppe – fremtid!
Under gjennomgangen an Handlingsplan 2012 på Landsmøtet i år, kom vi med en åpen invitasjon til de som kunne være interessert i å delta i en gruppe for å tenke høyt om utviklingen av vår forening fremover. Det så ut til å være interesse for dette, vi har fått noen interessenter allerede, og nå var tanken å konkretisere dette litt mer:
Siden grunnleggelsen i 1997 har foreningen Seniornett Norge blitt bygget sten på sten, langsomt men sikkert, til vi har kommet dit vi er i dag: 160 klubber over hele landet. Vi har riktignok bare 7 000 betalende medlemmer, som er lavt i forhold til at ca. 25 000 seniorer var i fjor innom nettverket vårt for å få veiledning eller opplæring. Så her er det noe å ta tak i.
Vi har 6 fast ansatte, kjernen, som vi har funnet at er nødvendig for å sikre kontinuiteten og fokuset i foreningens arbeid. Flere ansatte skal vi nok ikke bli med det første.
Men vår verden forandrer seg i et rivende tempo som vi vet. Og vi er til for å betjene seniorenes digitale behov. Vi må følge godt med teknisk, selvfølgelig, men forandringene skjer også på mange andre plan. Da klubbarbeidet startet for litt over 7 år siden var det over 800 000 seniorer helt utenfor IKT-gjerdet. Nå i dag er det fortsatt over 400 000 igjen der utenfor. Og vi lurer nå på: Hvem er disse? Hvordan «ser de ut»? Hva kan motivere til å ta steget innenfor gjerdet? Hvordan kan de best læres opp? Og hvordan kan vi endre Seniornett til å fange opp så mange som mulig av disse på en effektiv måte? De som er igjen utenfor gjerdet er nok en god del vanskeligere å få med seg enn de «motiverte pionerne» som har tatt steget til nå – og noen vil absolutt ikke. Og skal vi fortsette å ha høyeste prioritet på disse som er utenfor eller skal vi også vri oss mer over til å betjene de digitale behovene til resten av (de digitale) seniorene?
Da det var 800 000 seniorer utenfor gjerdet var dette et stort samfunnsproblem. Det kunne alle være enige om ut ifra antallet. Offentligheten så også dette og var villige til å støtte arbeidet vårt. Nå er det halvparten igjen der ute og problemet føles kanskje ikke like akutt lenger. Offentligheten har som vi vet mange andre hull å putte pengene sine i også. På den andre siden kom Regjeringens Digitaliseringsmelding i april i år der offentligheten skal prate med oss (kun) digitalt og vi med dem. Dette vil bety at de utenfor gjerdet får et større og økende problem og vil kunne ekskluderes raskt. Dessuten har absolutt alle en lovfestet rett til IKT opplæring siden det er en grunnleggende ferdighet.
Seniornett totalt er et lavterskel tilbud til seniorene – og med god geografisk spredning. Kurs og veiledning tilbys på et pris- og lokalitetsnivå som det er mulig for de fleste å delta i. Klubbene har hatt bra tilgang til gratis utstyr og programvare som, i tillegg til en massiv frivillig innsats av hundrevis av ildsjeler selvsagt, har gjort det mulig å ha den lave terskelen på tilbudet. Dersom støtten fra offentligheten og de private går ned i fremtiden, skal vi da også fortsette med lavterskel- tankegangen vår, eller skal vi prioritere betalende medlemmer og regulere årsavgiften oppover i takt med hvilke tilbud vi kan gi våre medlemmer? Skal vi «kommersialisere» oss noe mere? Bli som NAF: - «Trygg på web med Seniornett!»?
Noe som også nok ligger i vår umiddelbare fremtid er velferdsteknologien. Både fordi vi selv kommer til å trenge teknologien en dag (og vil ønske å ha det mener de fleste), men også fordi det vil kreve et visst digitalt nivå til brukerne for å kunne betjene utstyret. Og det må man lære seg før man faktisk trenger det. Å lære opp seniorene til å kunne orientere seg digitalt er jo vår greie – det mener vi at vi kan og har fått til. Hvordan skal vi da involvere oss? Gjennom kommunen alene eller i kombinasjon med private tilbydere etter hvert? Og hvordan finansiere dette?
Det skjer saker og ting innen opplæringen også. Ingen gidder lenger å lære seg mus, tastatur og mappestruktur som nødvendige ferdigheter for å kunne lære seg noe mer – ser det ut til. Nei, jeg er glødende interessert i slektsforskning og da får jeg vel lære meg mus osv. for å kunne drive med denne forskningen. Som et nødvendig verktøy. Og ikke for å kunne bruke mus etc. Altså: jeg vil bygge fuglekasser! så får jeg vel lære meg å sage og spikre da. Det er ikke grunnkurs i data som fenger lenger – det er temakurs. Kanskje fordi PCen ikke har «monopol» på internettjenester lenger både de offentlige og de private. Nå har vi smartphones, nettbrett osv. som kan brukes til det samme, men uten mus og mapper. Det er den digitale opplevelsen som teller og ikke verktøyene. Apple har vært foregangsmannen her.
Dette er kanskje bare noen få av de trendene i tiden som Seniornett må ta høyde for i sitt arbeid. Da må vi hele tiden se nøye på hvem vi er, hva vi driver med, hvordan er vi organisert, finansiert. Er det et «marked» for det vi driver med? Og hvem betaler? Har vi en «karrierestige» for seniorene, medlemmene, de frivillige – og klubbene? Hvis det går an å tenke sånn. Utvikler vi oss? - eller fører vår suksess og våre gode resultater til at vi avvikler oss selv? Er vi klar for nye utfordringer? Og hva er de?
Dette er noen av de spørsmålene som gruppen vår bør se på, mener jeg. Kan tenke meg en gruppe-størrelse på 5 – 8 stykker og at vi begynner å jobbe etter ferien. Så gir vi oss selv 2-3 måneder til å komme opp med noe. Vi trenger kanskje ikke å møtes fysisk hele tiden – men på Skype for eksempel. Jeg har fått noen henvendelser allerede, men vil gjerne ha flere! Så tar jeg en komplett udemokratisk avgjørelse om hvem som blir med. Gruppen er altså ikke noe beslutningsorgan men en arbeids-gruppe, et tenkeforum. Meld din interesse til: tore@seniornett.no
Takk,
Hilsen Tore Langemyr Larsen
Seniornett Norge
Publisert 11.06.12