Blogg
Å være digital innfødt eller å flytte inn i den digitale verden
Publisert 03.05.2019 Oppdatert 03.10.2019
Generalsekretær Kristin Ruud, født i en verden hvor vi snakket om tellerskritt. No handler det om datapakker.
Språk er makt, heter det. Det er på mange måter sant. Det er vanskelig å følge med i alle de digitale termene som brukes. Ikke til å undres over at mange seniorer har en fellesbetegnelse på det hele: dippedutter. Alle over 60 skjønner hva som menes, mens den yngre garden kanskje løfter litt på øyenbrynene.
Men nå synes jeg vi skal løfte litt på øyenbrynene tilbake. Vi skal være litt stolte av oss selv. For se deg rundt blant dine naboer og venner. Dagens eldre bruker smarttelefon, stadig flere er på Facebook og Snapchat og vi både vippser og streamer. Til å tilhøre generasjonen med tellerskritt og ventetid på fasttelefon, har vi i grunnen hengt godt med i utviklingen. Det var i alle fall ikke vi som lagde mest bråk når FM-nettet forsvant. Nei, for vi hadde allerede oppdaget P1+ på NRK.
Det er så mye fokus på eldre som ikke er digitale, og samfunnets krav til at vi skal være det. Da lurer jeg på om noen har tenkt på at gulrot fungerer bedre enn pisk. Hvorfor er det ingen som spør oss seniorer hva vi ønsker oss i den digitale verden, fordi at vi både skal på nett og forbli digitale? Så er det kanskje også slik at selv om vi er digitale på noen områder, er vi ikke like trygg på alle deler av de digitale verktøyene og tjenestene.
Men om noen spurte oss om hva vi ønsker av digitale tjenester, får vi kanskje svaret at vi ønsker færre oppdateringer og færre valg. At vi trenger en lettbank i nettbanken, slik at det blir enklere å navigere og finne frem.
Jeg leste nylig en undersøkelse som viste til at seniorer sa de trengte kurs for å bli digitale. Men er det kanskje også slik at mange ikke går på kurs fordi de da avslører sin manglende kunnskap? Det er i så fall synd, for på kurs lærer du å bli en trygg digital bruker og du deltar i en sosial aktivitet. Det er faktisk de smarte som går på kurs, for de blir tryggere i sin nettbruk og henger dermed med digitalt noe lenger enn de som må knote seg frem alene.
Helt til slutt kom jeg på en liten historie som en tidligere kollega fortalte meg om sin lille nevø på tre år som kikket i et fotoalbum. Den lille gutten satt med det store albumet i fanget og kikket på et bilde. Plutselig løfter han den ene hånden mot et bilde og prøver å forstørre bildet med tommel og pekefinger som om albumet var en iPad. Velkommen til den digitale generasjonen!
