Folketellinger på nett

Folketellingene er en av våre aller viktigste kilder. Statlige folketellinger skal speile befolkningen slik den ser ut akkurat på den tiden tellingen blir gjort. Fra 1900 ble de gjort hvert tiende år. Mange steder ble det også gjort kommunale tellinger.  I folketellingene kan vi finne informasjon om hver person, som navn, alder og yrke. De statlige folketellingene fra 1801, 1865, deler av 1875, 1900 , 1910 og 1920 er tilgjengelig i Digitalarkivet. På grunn av sperrefristene er den siste tilgjengelige folketellingen fra 1920.

Folketellingen fra 1920 er fortsatt litt mangelfull, og den ble tilgjengelig 1. desember 2020, men det er ikke sikkert at du finner din kommune ennå, undersøk gjerne det før du begynner å søke. For å finne 1920 folketellingen klikker du på ordlyden “Flere søkeinnganger” (som du ser på bildet under her), velg 1920, og deretter geografi for å finne ut om ditt hjemsted er klart.

På bildet her har jeg søkt etter Troms fylke og da dukker de kommunene som er klare opp.

Når du begynner med Digitalarkivet sine sider så har du et søkefelt som du kan skrive i.
Se bilde eksempel under.

Her søker du på nettsiden til Digitalarkivet

Når jeg begynner å skrive navnet til min morfar så får jeg etter hvert opp forslag som jeg da kan klikke på. Når jeg da klikker på navnet til min morfar kommer jeg rett inn i folketellingen fra 1910.

Alt dette kan jeg lese i feltet jeg har markert.

I søket har jeg søkt etter min morfar med navn og kommune.

Hagbart Hansen (f.1906, Balsfjord) 1.12.1910

Listevisning: Oversikt over hele husstanden da folketellingen ble gjort i 1900

Hvis jeg klikker på navnet til min morfar får jeg opp følgende side:

Her finner jeg hans mor og søsken m.m.
Dette vises som standard som en liste over de som bodde i huset den dagen tellingen foregikk.
Klikker du derimot på ordlyden Vis tabell (markert i bildet) så får du en grei oversikt som kan være litt lettere å finne frem på.

Personlig synes jeg at en fullstendig oversikt slik som her er enklere da jeg har alle opplysningene på en side og slipper å rulle så mye på Internett siden.

Tabellvisning over husstanden 1900

På forsiden til Digitalarkivet kan du ved å klikke på Flere søkeinnganger se bildet for forklaring.

Finne forskjellige folketellinger og kirkebøker bl.a. Velg det du ønsker ved å klikke på for eksempel Folketelling 1900 eller 1920.

Folketellingsalternativ som er tilgjengelig på Digitalarkivet

Her kan du fylle inn de opplysningene du har om personen, velge hvor personen bodde. Som region og fylke. (Geografi)

Klikk Søk

Dette er søke bildet hos Digitalarktivet, fyll inn den informasjonen som du vet og deretter klikker du “Søk”

Det er mulig å skrive inn bare fornavn eller etternavn, men om personen for eksempel het Ole Olsen vil du få en stor letejobb framfor deg.

Jeg fant ut tidligere at min morfars mor var enke i 1910. Så nå prøver jeg å finne henne igjen i 1900 for å se om jeg finner ut hva hennes mann het, altså min oldefar. Jeg får 1 treff på mitt søk.

Treff på mitt søk.

Klikker jeg da på navnet hennes får jeg opp hvem andre som var registrert i huset 1900.

Kristine Olsdatter er min oldemor (002), hun er gift med min oldefar Hans Pedersen (001).

Ole Nilsen (007) er Kristines far siden det står registrert Underholdes af Svigersønn Nr 1

­­Utfra denne registreringen finner jeg da at Ole Olsen er gift med Elen Nilsdatter (008)

Oversikt over husstandens medlemmer ved telling

Sånn har jeg funnet 2 av mine oldeforeldre og foreldrene til morfars mor.

Utfra denne oversikten kan jeg se at personene 003-006 er min morfars søsken.

009 Johan B. Olsen er bror til Kristine.
011 Petra Olsdatter er enslig losjerende hus moder og gift. Jeg tolker det som at hun er søster av Kristine og at hennes mann i 1900 er fisker og ikke til stede under folketellingen. Siden 010 er utelatt i denne oversikten.
012 Arthur Nikolaisen er da sønn til Petra Olsdatter. Skal jeg finne ut mer må jeg bakover i eldre folketellinger. For øyeblikket er ikke det intressant å finne ut av. Men når jeg ønsker mer informasjon om min oldemor og hennes familie kan jeg gå tilbake på de opplysningene jeg allerede har funnet.

Du må derfor vise ekstrem tålmodighet og sile bort informasjon som ikke er relevant for deg.

Opplysninger om den du leter etter være registrert under en helt annen husstand enn den du trodde.

010 i mitt tilfelle er registret et helt annet sted.

Han tilhører heller ikke slekten min, men er gift med min oldemors søster. Så den dagen jeg ønsker mer informasjon vil det være et greit utgangspunkt å søke etter Petra Olsdatter i en eldre database og se om jeg kan finne navnet på far til 012 Arthur Nikolaisen

Av og til vet vi ikke hvordan en person skrev navnet sitt, da er det lurt å kjenne til det vi kaller trunkeringstegn. Disse er svært nyttige verktøy som kan brukes alene eller kombineres. Et av disse er «*», som kan settes foran, bak og inni et ord. Tegnet kan for eksempel settes inn om man er usikker på hvordan et navn skrives, som Kristoffer. Da kan man skrive *risto*er, og få alle skrivemåter av dette navnet.

Vet man at dette navnet enten skrives med enten Kristo eller Christo kan man bruke «|» tegnet og skrive Kristo*|Christo*. Da får man opp alle personene som har et navn som starter med disse to alternativene.

«+» tegnet gir et kombinasjon søk. For eksempel Kari + Pettersen. Da får man opp alle Kari Pettersen i området man søker i.

«-» tegnet brukes når man vil utelukke noe. For eksempel at man søker etter noen som heter Andresen, men vet de ikke bodde i bestemte byer. Da skriver man inn Andersen – navnet på byene. Husk å ha – mellom hver by du skriver inn.

Når det gjaldt min farfar var det ikke fullt så enkelt. Alt jeg visste var at da han døde het han Nils Libakken uansett hvordan jeg søkte så fant jeg han ikke.

Min far var død da jeg begynte å lete etter farfar så jeg hadde ingen jeg kunne spørre.
Jeg måtte ganske enkelte finne flere opplysninger om mannen.

Dette førte meg inn på sidene til Slekt og data. Hvor jeg bla kan finne gravminner i Norge. Dette har vært til hjelp for meg under mitt søk etter slekten min.