Bli bedre til kildekritikk

Dette bildet er av Anne Els som ble ranet i sitt hjem i Sør-Afrika. Hun er ikke en svensk kvinne som har blitt voldtatt, skriver faktisk.no.

At eldre er dårligere på kildekritikk handler om at mange har lært å bruke internett i voksen alder, uten å få opplæring i kildekritikk av nettsider. Sosiale medier og Google har også stadig utviklet algoritmene som leverer innhold til deg. Før leverte søkemotorene det du søkte etter, der du gjerne kombinerte flere ord med «boolske tegn» som * eller AND og OR. I dag kan du skrive inn ordene du søker fortløpende. Men i tillegg til ordene du søker, vil algoritmer styre de saker som er mest populære. Dermed forsterkes disse sakene siden det er disse som kommer øverst. Programmeringsdesignet gjør at du kan ende opp med å spre falske nyheter, uten at du mener det.

Hva er falske nyheter

Falske nyheter ser ofte ut som vanlige nyhetssaker og kan derfor være vanskelig å oppdage. Noen ganger kan noe av informasjonen være ekte, mens noe av informasjonen kan være falsk. Da er det ekstra vanskelig å oppdage at det er en falsk nyhetssak laget for å få klikk til et nettsted eller for å spre desinformasjon.

Det er mange som lager falske nyheter. Hensikten er gjerne å øke oppslutningen om egen sak. For eksempel har nettstedet «Stopp islamifiseringen av Norge nylig delt et bilde av Anne Els (75), tatt i Sør-Afrika i 2014 til en sak om at antall voldtekter i Sverige har økt. Teksten får leseren til å tro at kvinnen har blitt voldtatt i Sverige av en gjerningsmann som er muslim. Hensikten er trolig å spre frykt og øke motstanden mot innvandring.

Nettstedet www.faktisk.no ettergår artikler for å finne ut om det er en usann påstand. Nettstedet hare også mange gode og informative artikler om hvordan du selv kan undersøke om en sak er en falsk nyhet. Faktisk.no eies av blant annet NRK, TV2, VG og Dagbladet.

Fordi falske nyheter kan få enorm spredning på sosiale medier kan de true både demokratiet og rettssikkerheten. Derfor er det viktig å ikke bidra til å spre falske nyheter.

FN har vist til at folkemordet mot rohinga-befolkningen i Myanmar ble så omfattende fordi oppfordringen om å drepe rohingaer ble spredt massivt gjennom den sosiale medie-kanalen WhatsApp.

Hva skal du gjøre?

Vi har alle et ansvar for hva vi deler på sosiale medier, og hva vi skriver og kommenterer. I undersøkelsen fra Opinion var eldre over 60 år mindre tilbøyelig til å korrigere andre som spredte falske nyheter eller kom med rasistiske og hatefulle ytringer i kommentarfeltet.

Før du deler en artikkel på sosiale medier fra nettsteder du ikke kjenner til, bør du også undersøke om dette er sannhet. Den enkleste måten er å søke på internett for å se om andre medier har omtalt saken. Flere uavhengige kilder som melder om samme nyhet øker sjansen for at det ikke er en falsk nyhet.

Du kan også spørre redaksjonen i faktisk.no om en artikkel du er usikker på, e-posten er kontakt@faktisk.no.

Medietilsynet har også laget et undervisningsopplegg om falske nyheter for skoleelever, men som er relevant også for voksne. Les mer her https://www.dubestemmer.no/falske-nyheter-og-kritisk-medieforstaelse