Digital arv - data etter døden

Mengdene med data vi lagrer digitalt blir bare større og større. Det lagres data på sosiale medier, skylagringstjenester, nettbutikker og offentlige tjenester er bare noen av stedene vi lagrer informasjon og det er ingen enkel oppgave å nøste opp i det.

Skriv det ned

Lag et dokument med oversikt over hvilke digitale tjenester du har, passord og spesifiser hva du ønsker skal gjøre med de når du dør eller hvis du blir syk og ikke lenger har mulighet til å styre de selv.

Det kan være lurt å inkludere:

• Passord for å logge inn på datamaskin og telefon.
• E-post
• Sosiale medier (Facebook, Instagram, Twitter osv.)
• Skytjenester (nettbaserte lagringstjenester: Dropbox, iCloud, OneDrive osv.)
• Abonnementer på for eksempel nettaviser og strømmetjenester (Netflix, TV 2 Sumo, Spotify osv.)

Det er også lurt å spesifisere hvor bilder og andre minner er lagret og hvordan de pårørende kan få tilgang til de. Dette er spesielt viktig å tenke på for slektsforskere så arbeidet slipper å gå tapt.

Oppbevaring av sensitiv data

Et dokument med så mye sensitiv informasjon er et sårbart dokument som ikke bør havne på avveie. Det er derfor at det oppbevares trygt, helst på papir i en bankboks eller en safe. Som en grunnregel bør man ikke oppbevare passord og annen sensitiv informasjon digitalt. Ulempen med å oppbevare informasjonen på papir er at det må oppdateres manuelt hver gang du endrer noen av passordene (som du bør gjøre med jevne mellom), det er både tidskrevende og lett å glemme.

Et alternativ til et papirdokument er å bruke et passordlagrings-program (for eksempel LastPass). I disse programmene kan du lagre passord til mange forskjellige tjenester, kredittkortinformasjon og ofte dokumenter og notater. Men hvis du bruker en sånn tjeneste er det viktig at pårørende har tilgang til datamaskinen eller smartelefonen programmet er installert på, og passordet til selve programmet. Ulempen med å bruke passordlagrings-programmer er at det ikke er noen garanti for at programmet vil virke i fremtiden.

Snakk med familie og pårørende

Det kan være lurt å ha en samtale med familien om hvordan du ønsker at de skal behandle dataene dine hvis det skulle skje noe, og ikke minst hvordan de ønsker at deres data skal bli behandles.

Slette eller endre avdødes kontoer?

Det er som oftest veldig vanskelig å få tilgang til avdødes digitale kontoer hvis man ikke har passordet, men i de fleste tilfeller kan man få kontoen slettet hvis man ønsker det. Det gjør man ved å sende en kopi av dødsannonsen til tjenesten, i noen tilfeller må man også sende med kopi av egen legitimasjon. De fleste tjenester har informasjon om hvordan dette gjøres på sine nettsider.

Tilgang til filer

Mange har viktige dokumenter, bilder og andre minner lagret på e-post eller i skylagringstjenester (Dropbox, OneDrive, iCloud etc.) og som pårørende ønsker man ofte å få tilgang til disse filene. Dessverre er det i de fleste tilfeller vanskelig å få til uten den avdødes passord. Noen, for eksempel Dropbox, gir tilgang hvis man kan bevise at man har juridisk rett til å få tilgang, mens andre som for eksempel Apple (iCloud) kun gir pårørende mulighet til å få dataene slettet.

Apper, musikk og filmer lastet ned fra for eksempel App Store, iTunes og Google Play er ikke overførbare til andre kontoer, disse vil bli slettet sammen med kontoen.

Facebook minnekonto

Noen ønsker å slette de sosiale mediene til avdøde, mens andre ønsker å beholde de for å minnes personen. På Facebook kan man gjøre om profilen til en såkalt minnekonto, da beholdes bilder og statusoppdateringer og venner kan gå inn å legge igjen kommentarer. For å gjøre om kontoen til en minnekonto må du først sende Facebook en kopi av dødsannonsen for å bekrefte at eieren av kontoen er død.

Lukket konto: når en konto blir gjort om til en lukket minnekonto vil det ikke lenger være mulig å logge seg inn å gjøre endringer på den, men den vil fortsatt være synlig for venner. Det er også mulig å legge igjen kommentarer på tidslinjen.

Minnekontoforvalter: hvis man ønsker kan man utnevne en minnekontoforvalter. Dette er en person som overtar driften av kontoen din etter at den er gjort om til minnekonto. Minnekontoforvalteren får mulighet til å legge ut en melding øverst på tidslinjen om at eieren av kontoen har gått bort, han kan også endre profilbilde og forside bilde, og han kan godta nye venneforespørsler. Personen kan ikke logge seg inn og får derfor ikke tilgang til meldinger, han kan heller ikke slette bilder, statusoppdateringer eller venner. En minnekontoforvalter kan kun utnevnes gjennom Facebook innstillingene, det må derfor gjøres før brukeren omkommer.

Slette konto: Facebook gir pårørende mulighet til å slette profilen til den avdøde helt etter at de har meldt fra om at eieren er død.
Om du selv ønsker at din profil slettes etter din død kan du gjør følgende:

– Logg inn på din Facebook-siden
– Klikk på  pilspissen, øverst til høyre , og velg “Innstillinger”
– Klikk på “Generelt” i menyen til venstre
– Klikk på “Administrer konto”
– Klikk på “Be om sletting av konto”
– Klikk på “Slett etter død”

Les mer:

Klikk her for å komme til Slettmeg.no, en ressurs som hjelper deg å finne ut hvordan du kan slette data fra internett.

Klikk her for å lese psykologspesialist Marianne Vinjevolls tanker om å bruke sosiale medier for å minnes avdøde.