Kirkebøker på nett

Bruk av kirkebøker

Når du skal finne frem i kirkebøker må du være nøye med hvilke opplysninger som velges ut.

Kirkebøkene er en av vår viktigste kilder. Presten hadde den oppgaven som folkeregistrene har i dag, og kirkebøkene skulle registrere livets ulike faser i et sokn. Fødsel, dåp, konfirmasjon, giftemål og død.

Det ble vanlig å føre kirkebøker på slutten av 1600-tallet. Selv om ordningen har eksistert i mange hundre år vil du oppleve mangler. Kirkebøkene skulle ha informasjon om kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, vielser og begravelser. Prestene fikk etter hvert i oppgave å føre oversikt over innflyttinger og utflyttinger. Men siden det ikke er kirkelige handlinger finner man at prestene ikke tok disse registreringene svært alvorlig og er derfor mangelfulle. Kirker har brent eller tak har vært lekk.

Det finnes to ulike kirkebøker.

Den som presten skrev (ministerialbok), og den som klokkeren skrev (klokkerbok). Klokkerens bok skulle være datidens kopibok. Enkelte vil oppleve at det står ulike ting i prestens og klokkerens bok. Hvem skal vi da stole på? Offisielt skulle man stole på presten, uoffisielt skulle man stole på klokkeren. Hvorfor? Presten kom ofte utenfra og omgav seg kanskje ikke så mye med folka i bygda, klokkeren var ofte født og oppvokst i bygda og kjente dermed befolkningen bedre.

Skjemaet for å søke i en kirkebok

Her fyller du inn relevant informasjon om den personen du er på leting etter. Jeg fyller inn fornavn Nils, kjønn mann, fødselsår 1890+, geografi Nord-Norge og Troms. Dette er de opplysningene jeg fant på gravsteinen. Jeg vet ikke etternavn og heller ikke hva AH står for, så derfor utelater jeg opplysninger jeg ikke er sikker på.

Når jeg da klikker på «søk» får jeg de treffene som er relevant etter de valgene jeg gjorde. I mitt tilfelle får jeg opp 15 treff. Og treff nr 1 er da min farfar. Her er første gang jeg finner ut hva AH står for. Andreas Hilmar.

Jeg ser også at jeg vil finne mer opplysninger i Ministerialboken 1884-1897 Balsfjord sokn.

Treffliste og informasjon etter ditt søk

Dersom jeg klikker på navnet Nils Andreas Hilmar får jeg opp en oversikt over foreldre også.

Øverst på siden får jeg opplysninger om hvor opplysningene er hentet. Jeg kan se at Magistral boken ble skannet 12.12.2006 og at dette er hentet fra  “fødte og døpte 1884-1897”

informasjon om Ministerialboken for Balsfjord 1884-1897

Denne oversikten er lettere å tyde i forhold til kirkebøker, da håndskrift kan være vanskelig å tyde. Dette er hva man kaller en digitalisert versjon av kirkeboken.

Her ser jeg tydelig at hans foreldre var Henrik Johan Jonsen og Ane Lorine Jonasdatter. Jeg finner også deres fødselsår som er 1853 og 1859. Jeg kan også se at Henrik var industriarbeider og Ane var hustru under stilling/stand, i tillegg hvor de bodde.

Digitalisert informasjon fra kirkebok.

Dersom jeg klikker på Ministerialbok for Balsfjord prestegjeld får jeg mulighet til å se i boken ved å klikke på ordlyden Fødte og døpte som står helt til høyre i bildet på neste side. Ved å bla i boken vil jeg etter hvert komme til oppfølgingen av min farfar. Jeg må bla helt til side 37 i kirkeboken før jeg finner min farfar der. Her får du også informasjon om faddere og ikke minst at min farfar ble regnet som “Ægte”.

Den faktiske kirkeboken over fødte og døpte 1884-1897

Når du blar i en kirkebok kan det være fint å vite hva tegnene betyr, her finner du en oversikt.

Verktøy tilgjengelig når du er inne i en kirkebok

verktøy i en kirkebok

Dette betyr tegnene, i kronologisk rekkefølge:

Knapp 1 er en «vis eller skjul verktøylinje»-knapp.

Knapp 2 og 3 gir deg mulighet til å bla tilbake eller frem i boken

Knapp 4 og 5 gir deg mulighet til å zoome inn eller ut på siden (større eller mindre skrift)

Knapp 6 er en rotérknapp. Trykker du på den snur siden seg.

Knapp 7 er en inverterknapp. Den gjør at siden skifter farge og du får opp negativversjonen av den. Det kan gjøre at teksten blir enklere å lese i noen tilfeller.

Knapp 8 nullstiller siden

Knapp 9 viser fullskjermversjonen av siden

Knapp 10 kopierer kildeversjonen til utklippstavlen på datamaskinen din

Knapp 11 laster ned siden som en PDF (dette må du logge deg inn på Digitalarkivet for å gjøre)

Knapp 12 viser kildeinformasjonen for boken