Hilsen fra ny generalsekretær

De nærmeste ukene skal jeg være med på veilederseminarer rundt om i regionene, for dem som holder kurs og driver foreningene lokalt i områdene. Gleder meg til å få møte de frivillige og medlemmene som er bærere av engasjementet og kunnskapen. Så planlegger vi et seminar litt senere denne måneden for styret og administrasjonen, hvor vi skal jobbe med Seniornetts framtidige strategi, blant annet. Dette er spennende, og flere av organisasjonens deltakere skal involveres. I oktober legges statsbudsjettet fram. Da regner jeg med at vi må på banen og lobbe, for å sikre oss framtidige overføringer fra det offentlige. For slik å kunne videreføre Seniornetts viktige samfunnsoppdrag, som bare blir mer og mer aktuelt.

Før jeg kom hit til Seniornett, avsluttet jeg en 14 år lang oppdagelsesreise i Foreningen for hjertesyke barn. Her jobbet jeg aller mest med informasjon og kommunikasjon, pluss en periode som generalsekretær.  Jeg har bred bakgrunn som ansatt i ulike organisasjoner, stiftelser og paraplyer, og jeg brenner for frivillighet og ideell innsats for fellesskapet.

Min oppvekst var på Lørenskog, så bodde jeg ungdomstiden i Trondheim. Morssiden har jeg fra Østerrike. I snart et kvart århundre har jeg bodd på Bøler i Oslo og føler meg rotfestet her, med Østmarka rett i ryggen og kort vei til sentrum. Mine to voksne barn er for lengst flyttet hjemmefra. En bor i København og en i Isfjorden. På sistnevnte sted finnes også et lite barnebarn, som gjør at Nord-Vestlandetets høye fjell og vakre fjorder lokker enda mer på meg.

For ganske mange år siden studerte jeg på universitetet i Oslo, og herifra har jeg en såkalt cand. mag., med teatervitenskap, sosiologi og medier og kommunikasjon i fagkretsen. I de senere årene, har jeg tatt høyskoleutdannelse i psykoterapi, i tillegg til å opparbeide studiepoeng i debrifing etter alvorlige hendelser. Jeg liker å jobbe sammen med og sammen for mennesker, det er her jeg finner mening og motivasjon for å komme videre og gi det lille ekstra.

Mine tilbøyeligheter ellers er kjærlighet for litteratur og teater, pluss et uttalt behov for å tilbringe tid i natur og stillhet. Sammen med kjæresten min, har jeg et lite avkoblingsparadis i Østerdalen – ei hjemmelaget tømmerkoie hvor den klare lufta nesten kan drikkes og freden oppleves som stavstille og gjennomgripende.

Jeg ser fram til oppgaver, utfordringer og spennende møter med flest mulig av dere i tiden som kommer!

-Hanni Petersen