"Hvem faller utenfor?"

«Hvem faller utenfor?»
Seniornett Norge krever klarere rammebetingelser og bidrag fra regjering og Storting.
Av Kirsti Skjerven, styremedlem Seniornett Norge

Innleding:
Hyggelig å være her på Arendalsuka. Takk for invitasjon til å mene noe om det flere og flere blir opptatt av «Surfer du på den digitale bølgen eller sitter du fast i bakevja?». På vegne av Seniornett Norge, skal jeg formidle noen synspunkter fra vårt ståsted. Seniornetts oppgave er å stimulere og legge til rette for seniorer over 65 år for tilgang til digitale tjenester. Fra mitt arbeidet i Seniornetts styre, er jeg kjent med en del fakta som krever politisk oppmerksomhet.

Det er ikke slik at gruppen som ikke behersker kommunikasjon med det offentlige minsker. Digitaliseringen går raskt. Det betyr at selv blant dem som behersket dette da de ble pensjonister, vil mange bli digitale tapere i løpet av få år hvis ikke kunnskapen ajourføres.

Jeg vil derfor rette fokus på hovedutfordringene i hva vi står overfor.
1) Usikkerheten rundt tallmaterialet om hvor mange og hvilke grupper som faller utenfor,
2) manglende ressursbruk og bevilgninger fra de politiske myndigheter, i hovedsak staten,
3) for dårlige rammebetingelser og organisering av veiledning og støtte til opplæring i digitale tjenester i kommunene, og
4) bruk av frivillige kontra ansatte i dette arbeidet.

Regjeringens Digihjelp prosjekt
Regjeringen lanserte nylig rapporten «Digihjelpen – et kommunalt veiledningstilbud i grunnleggende digital kompetanse.» Prosjektet er et felles initiativ fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og Kommunenes Sentralforbund (KS). Prosjektet er ment å bidra til at kommunene kan etablere et grunnleggende digitalt veiledningstilbud i bruk av nettbaserte tjenester fra offentlige virksomheter, i den hensikt å få flere på nett. I rapporten vises det til tallmateriale fra SIFOs/delta-senterets rapport i 2014 og i statistikk fra SSB over de mest sårbare gruppene: – a) Førstegenerasjons innvandrere fra ikke-vestlige land, med spesielt fokus på kvinner, b) Eldre over 65 år, c) De som står utenfor arbeidslivet, blant andre trygdede/hjemmeværende, d) Mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Seniornett har for lite kunnskap om de øvrige gruppene enn eldre over 65 år, men at det er mange mørke tall her er sikkert.

I våres avfeide Venstre uro for at hundretusener av nordmenn ikke er klare for en gjennomgående digitalisering av staten. Sveinung Rotevatn sa etter Venstres landsmøte i april – «Vi kan ikke lage systemer ut fra et lite mindretall som trenger oppfølging». Høyres landsmøte la seg på samme linje og besluttet i sin «Storresolusjon om digitalisering» at all kommunikasjon med staten skal være digital innen 2025, men vil sette inn målrettede tiltak for dem som vil kunne «falle utenfor det digitale samfunnet». Men hva slags målrettede tiltak som skal settes inn, sier resolusjonen lite om.

De to landsmøtene diskuterte ikke hvor mange seniorer over 65 år, som ikke bruker Internett eller andre digitale tjenester. Seniornett har gjentatte ganger vist til at over 400 000 seniorer ikke er på nett i Norge. Dette er også dokumentert gjennom kartlegginger fra DIFI. Disse tallene betviles av politikerne i Venstre og Høyre.

Hvis ikke engang politikere fra regjeringspartiene kan bekrefte annet tallmateriale, mener Seniornett Norge at det bør tas et initiativ for å kartlegge dette, slik at vi får et oppdatert, korrekt statistisk grunnlag for å diskutere de virkelige utfordringer samfunnet står overfor! Statistisk Sentralbyrå bør gis et oppdrag fra Regjeringen og noen midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) til å gjennomføre en undersøkelse om hvor mange som virkelig faller utenfor.

I dokumentene fra de to landsmøtene vises det til i generelle ordelag om diverse tiltak som skal settes inn for å avhjelpe situasjonen for de svakeste. Men det følger ingen midler eller økonomisk støtte til tiltakene. Snarere hevder statssekretær Paul Chaffey i KMD at det bevilges nok penger til digital opplæring og mener bevilgningene har vært på et bra nivå de siste årene! Her er vi ved kjernen i de utfordringene samfunnet totalt står overfor. Hvem har egentlig ansvaret i offentlig og privat sektor for opplæring i de stadig nye systemer som innføres i den digitale verden?

Privat sektor
Det er ikke kommunenes ansvar å hjelpe sine innbyggere med opplæring i privat sektor. Men det blir interessant når Norges største bank DnB, i et intervju med Aftenposten erkjenner at de har undervurdert sin egen evne til å få seniorer til å bruke nettbank. DnB antar at de har flere enn 100 000 analoge bankkunder fortsatt.

Både næringslivet og det offentlige må forstå behovet for en omsorgsfull omlegging. Mye tyder på at næringslivet tar dette mer på alvor enn det offentlige gjør i dag. For å gjøre det enklere å utføre oppgaver i banken på analogt vis, har DnB lansert en tjeneste for kunder som ikke behersker nettbank. Den har flere produkter, blant annet brevgiro, kontofon og et nytt direktenummer til personlig betjening for analoge kunder, 23 02 10 50.

Digihjelpen – Offentlig sektor
Digihjelpen er et godt initiativ, men som så ofte når det lanseres politisk initierte prosjekt, mangler de økonomiske ressursene som burde følge prosjektet for å sikre en meningsfylt gjennomføring totalt. Det er riktig nok satt av 3 mill kroner til tilskudd til kommunene i 2017, men dette er en dråpe i havet som ikke vil føre til mye kompetanseheving og stimulere til bruk av digitale verktøy for seniorene.

Digihjelpen omfatter også kompetanseheving i form av kurs for kommunenes egne ansatte. «23 offentlige ting» tar for seg nettbaserte tjenester fra offentlige virksomheter, bl a elektronisk ID, digital postkasse, kommunale og fylkeskommunale tjenester, Altinn, Brønnøysundregistrene, helsetjenester på nett, Lovdata og juridisk veileder og SSB. Men rapporten sier ikke noe om hvor mange fylkes- eller kommunalt ansatte som skal lønnes og stilles til disposisjon for å bistå og veilede den enkelte innbygger/bruker innenfor de respektive nettbaserte tjenestene.

Organisering av veiledningstilbudet
Som det fremgår av rapporten, er det store variasjoner mellom kommunene hvordan veiledningstilbudet er organisert og hvordan det er finansiert. Hva med den fysiske plasseringen, hvor skal publikum møte veilederen? Det mest naturlige vil være i biblioteket og kommunenes informasjons/service kontor. Men rapporten sier ikke noe om at regjeringen vil bidra med nye økonomiske midler (utover de nevnte 3 mill til prosjektstøtter.)

Økonomi
Derfor anbefales det i rapporten i stor grad å nyttegjøre de funksjoner og organisasjonsstrukturer som allerede finnes i kommunene. « Dette bidrar til at kostnadene samlet sett ikke trenger å stige». Men dersom kommunen etablerer et helt nytt veiledningstilbud i stedet for å omorganisere eksisterende tilbud fra bl.a. servicetorg og folkebibliotek, vil det medføre store kostnader. Problemet her er at regjeringen med Digihjelpen pålegger kommunen bl a ved bibliotekene, å sørge for at det blir gitt datastøtte. Regjeringen ønsker at kommunene tar hele ansvaret og utgiftene, uten at man fra politisk side er villig til å bidra med ekstra midler hverken til flere veiledere eller øremerkede stillinger i kommunene.

Kritikk i media
Lederen i Aftenposten 4.juni 2018 kommenterer IKT-Norge, Rambøll og Vismas rapport om den årlige pulsmålingen på digitaliseringen av Norge. Den viser at det er en gruppe som faller utenfor det digitale tilbudet fra det offentlige og den krymper ikke i særlig grad. 28% av alle de spurte har ikke kommunisert med det offentlige digitalt. Halvparten av gruppen over 60 år sier de aldri har kommunisert med det offentlige via en nettsiden eller selvbetjening. I følge rapporten er kommunene bremseklossene i offentlig sektor. Men hverken stat eller kommune leverer avanserte tjenester som tilbyr innbyggerne løsninger når problemer oppstår. Årsaken, i følge Aftenposten, er at offentlig sektor har et effektiviserings perspektiv og nesten helt mangler brukerperspektivet – eller forståelsen for kundens behov. I stedet for å utvikle tjenester som svarer på brukernes behov, regner de på hvor mye de kan spare på frimerker. Da blir gapet mellom kvaliteten på tjenestene i det offentlige og i resten av samfunnet for stort, noe som kan gi en knekk i tillitsforholdet mellom stat og borger.

I motsetning til Norge har Danmark hatt en sterkere statlig styring. Kommunene har fått gulrot i form av økonomiske midler og tilbud om felles løsninger og pisk i form av økonomiske sanksjoner dersom de ikke digitaliserer. Statlig studietur til Danmark synes å være et viktig digitaliseringstiltak som regjeringen bør gjennomføre.

Bruk av Seniornett Norge og andre aktører i frivillig sektor
Regjeringen vil foretrekke å bruke frivillige i veiledningtilbudet. Det vises til i Digihjelp rapporten at det ligger et stort potensial i å mobilisere frivillig sektor i Norge, blant annet via Seniornett Norge. – Det vil være tids- og ressursbesparende for kommunen å inngå et samarbeid der de frivillige aktørene kan bistå med for eksempel markedsføring og gjennomføring av ulike opplæringstiltak. Seniornett Norge har ca. 200 lokale klubber. Foreningene er spredt ut over hele landet. Seniornett er en viktig aktør med lang praksis og gode erfaringer knyttet til opplæring og veiledning av eldre. Kommunene oppfordres til å ta kontakt med lokale Seniornett-klubber for å hente hjelp og bistand i opplæring av denne målgruppen.

Seniornett Norge mener
Seniornett er helt enige med regjeringens målsetting om å få flere, mange flere seniorer på nett. Men vi er langt fra enige med statssekretær Sveinung Rotevatn og Venstre som avfeier uro for at hundretusener av nordmenn ikke er klare for dette.
Vi må kunne sette krav til politikere om at de må definere og få på plass nødvendige rammebetingelser for å nå dem som faller utenfor. Seniornett Norge mener det må til et felles løft i både privat og offentlig sektor for å få flere seniorer på nett og anbefaler følgende:

1. Regjeringen må legge forholdene til rette for å sikre et oppdatert, korrekt statistisk grunnlag for å diskutere de virkelige utfordringer samfunnet står overfor. Statistisk Sentralbyrå må få et oppdrag fra Regjeringen og noen midler fra Kommunal- og moderningseringsdepartementet (KMD)) til å gjennomføre undersøkelsen.
2. Digihjelp prosjektet må tilføres friske midler fra statlig hold. Politikerne må ta sitt ansvar for å legge til rette for bedre rammebetingelser for kommunene. Det bør etableres en ordning med kontaktpersoner i kommunen, med øremerkede midler for veiledning.
3. Frivillige i regi av Seniornett Norge og andre organisasjoner, vil aldri kunne overta ansvaret for veiledning og støtte til digitale tjenester, hverken i privat eller offentlig sektor. Men regjeringen kan ved å øke støtten til frivillige organisasjoner, bidra til et godt landsdekkende tilbud for å få flere seniorer på nett.
4. Seniornett Norge er en frivillig organisasjon med nesten 10 000 medlemmer og foreninger over hele landet, som arbeider for å få flere på nett. Organisasjonen samarbeider bl.a. med biblioteker, Frivilligsentraler og andre for å oppfylle sitt formål. Vi er sterkt inne i den offentlige kampanjen Digihjelpen, der kommunene skal spille en sentral rolle og vi ser fram til et fortsatt godt og konstruktivt samarbeid.