Med disse 5 enkle tipsene kan du føle deg trygg online.

IKKE UTSETT OPPDATERINGER.

Dette gjelder for alle type enheter du har, som har internett-tilgang.
Oppdateringer kan gjelde programmer (apper) eller operativsystemet (grunnleggende programvare for å få PC, nettbrett eller smarttelefon til å fungere).

Meldingen om oppdateringen kommer ofte på et tidspunkt som ikke passer akkurat der og da. Da er det nokså fristende å utsette oppdateringer. Det er faktisk mange som utsetter oppdateringer for hver gang det kommer en melding om oppdateringer. Ikke gjør det!
Oppdateringer inneholder for en betydelig del sikkerhetsoppdateringer. For eksempel, en oppdatering gir mulighet til å oppdage nye viruser, som den gamle versjonen ennå ikke gjenkjenner som farlig.
Det er derfor enda mer viktig å installere alle typer oppdateringer, men spesifikk oppdateringer av operativsystemet og antivirusprogrammet.
Installer oppdateringer med en gang du får en varsling om det.

KONTROLLER AT BRANNMUREN ALLTID ER PÅ OG DET ER ET ANTIVIRUS-PROGRAM INSTALLERT

1. Brannmur
Brannmuren gjelder spesifikk for datamaskiner mens antivirusprogram gjelder både datamaskin, nettbrett og smarttelefon.
Selv om den ikke er helt vanntett, gir en brannmur datamaskinen bra beskyttelse mot for eksempel ormer, trojanere eller angrep fra utenfra. Brannmurer skanner alt som kommer inn på datamaskinen din, og identifiser om dette er skadelig. I så fall stoppes det. Nesten alle datamaskiner er nå utstyrt med en brannmur. I utgangspunktet er den alltid på.

Du kan sjekke dette i Windows 10 på denne måte:

• Trykk på «Startknappen»  (nederst til venstre på skrivebordet)
• Trykk på “Innstillinger”  (tannhjul symbolet)
• Skriv “Brannmur” i søkefeltet og trykk på “Brannmur og nettverksbeskyttelse” (se bilde over)

2. Antivirus

Windows 10 har standard installert et antivirusprogram, Windows Defender.
Dette antivirusprogram fungerer veldig bra. Det betyr at man ikke trenger  å installere et annet antivirusprogram på Windows 10 maskiner.

Mac maskiner har standard ikke noe antivirusprogram installert. For å øke sikkerhet på din Mac er det mulig å installere et antivirusprogram. Hvorvidt man skal betale for slike program er litt avhengig av hvilket program det gjelder og hvilke funksjoner du ønsker et antivirusprogram skal ha. Noen eksempler av antivirusprogram for Mac er: Avira, AVG, F-secure og Bitdefender.

Det er også å anbefale å installere et antivirusprogram på nettbrett (både Andriod og iPad) og på smarttelefoner (også her både Android og iPhone). Noen eksempler på antivirusprogram for nettbrett og smarttelefoner: Avast, Avira, F-secure, AVG.

LAG GODE PASSORD OG ENDRE PASSORD REGELMESSIG

Passord er en utfordring for de fleste av oss. Vi trenger innlogging med passord på mange plasser og det skal helst lages et nytt passord for hver plass vi skal logge inn på. Det er den store utfordringen: hvordan skal vi huske alle disse passordene?
Det er hovedgrunnen til at de fleste av oss har bare 1 eller 2 forskjellige passord, som de bruker «om hverandre» for de forskjellige innlogginger.  I tillegg beholder vi våre passord over lang tid. De aller fleste liker nemlig ikke å endre våre passord (redd vi ikke skal huske dem). Vi blir dermed veldig sårbare, og dette er korn på møllen for de som angriper oss på nettet.
Men det er noen enkle passordregler som gir en større sikkerhet.

• Det viktige er at passordet skal være logisk for deg men ikke for andre
• Et passord skal bestå av minst 8 tegn, derav minst 1 stor bokstav, minst et lite bostav, minst 1 tall og minst 1 spesialtegn. Eksempler på spesialtegn er @, $, €, #, %
• Ingen forutsigbare kombinasjoner som navn, gatenavn, fødselsdato osv.
• Bruk heller aldri en hel rad av de samme tegnene på rad, for eksempel 123456, 000000 eller AAAAAA
• Ha flere enn 1 eller 2 passord. Du kan få hjelp av et «Passordprogram» som vil huske alle dine passord (jeg har f.eks. 60 forskjellige passord, som jeg har lagret i mitt passordprogram). Eksempel på et passordprogram et Lastpass
• Dersom du vil fortsette med bare 1 eller 2 passord for alle innlogginger, er det å anbefale å bytte passord hvert 6.måned

KONTROLLER AT NETTADRESSEN ER RIKTIG

En webadresse eller en URL, f.eks. https://www.seniornett.no/category/tips-og-triks/, er delt opp slik:
https://      Kommunikasjonsprotokollen, i dette tilfelle en sikker kommunikasjonsprotokoll

www.   World Wide Web eller verdensveven. Dette er et globalt informasjonsrom som gjør tekstdokumenter, bilder og andre typer informasjon tilgjengelige over internett

seniornett.no   Domenenavn. I dette tilfelle brukes firmanavn.landsdomene.
Landsdomene her er no (Norge). Istedenfor landsdomene finnes det andre domener som f.eks. .com (youtube.com), .net eller .org

category/tips-og-triks/    Stien. Dette fører til en spesifikk side på seniornett.no.

Det er to ting du bør sjekke ang. nettadressen.

• Sjekk om det er https://  i starten av webadressen. S står for Security eller Sikker nettsted. Hvis s-en mangler, bør du være forsiktig.
• I tillegg må du alltid sjekke om resten av nettadressen er riktig, spesifikk domenenavnet. Her kan det stå et falsk domenenavn, f.eks. seniornett.net eller dnb.onl. En webadresse med dette domenenavn føre deg til noe helt annet enn nettsiden til Seniornett eller DNB.

VÆR PÅ VAKT

Kanskje det viktigste rådet: Når du går online må du være på vakt, det er helt nødvendig.
Meldinger som virker for gode til å være sann (“Du er den heldige vinneren!”) er som regel ikke sann. Nå for tiden misbrukes kjente merkevarer (som DNB, Meny, KIWI, Ikea osv.) til å lokke deg i en felle. Du får epost fra tilsynelatende KIWI, Meny, Ikea, osv, der du f.eks. har blitt trukket ut som den heldige vinnere av et eller annet. Eller du får en epost fra tilsynelatende DNB eller Sparebank 1 som sier at det er et problem med din konto og du må trykke på en lenke for å løse problemet. Alt dette er dessverre bare en form for svindel.

Nedenfor ser du en e-post som kommer fra Meny og en e-post som kommer tilsynelatende fra Meny.
I det første eksemplet er det tydelig at eposten kommer fra Meny fordi meny finnes, riktig skrevet, i avsenderadresse.

I neste eksemplet er det en epost som kommer tilsynelatende fra Meny, men når vi får avsenderadressen synlig viser det en falsk epost.
Meny har ingenting med denne e-posten å gjøre. Dette er en e-post som gjør et forsøk på å svindle deg, enten ved at du må trykke på en lenke i e-posten, eller ved at du må oppgi personlige opplysninger om deg selv –  som fødselsnummer, bankkontonummer osv.

Så vær på vakt!

Som avslutning er det viktig å nevne at internett-kriminelle ikke er ute etter deg personlig, men de er ute etter deg som individ.
F.eks.: de fleste nordmenn er eller har vært kunde hos en av de største bankene, som DNB, Nordea og Sparebank 1. Internett-kriminelle sender ut en falsk DNB e-post i håp om å få flest mulig treff. De sender samme e-post til svært mange i håp om at flest mulig responderer på e-posten. Det er altså bare ren flaks fra svindlernes side. Men det er du som bruker av nettet som skal være på vakt. Ikke responder på slike eposter, bare slett disse.

14.02.19

JC