Hvordan handle julegaver trygt? Stadig flere mennesker oppdager det enkle og bekvemme med å kjøpe varer på nettet.
Med litt søk på nettet kan du faktisk finne de mest originale gavene.
Bruk av netthandelen har blitt enda mer intensivert på grunn av den spesielle tiden vi lever i akkurat nå. Selv om du vanligvis liker å støtte opp om lokale butikker kan netthandel for mange være løsningen i år.
Det er enkelt å bestille noe på nett og prosessen du skal gjennom overalt det samme:
- Finn en nettbutikk
- Velg varer
- Trykk på kjøp for å legge varene i handlevogna
- Trykk på handlevogn-symbolet og kontroller om det riktig det som står der, sjekk spesielt antall. + og – lar deg legge til eller trekke fra antall
- Er det riktig så trykk «Gå til kasse»
- Oppgi mottakers adresse (det kan være din adresse, men også til noen i familie eller en av vennene)
- Oppgi fakturaadresse (om det ikke er samme som leveringsadresse)
- Oppgi mobilnummer og/eller e-post
- Velg betalingsmåte og fyll ut eventuell tilleggsinformasjon knyttet til dette
- Godkjenn kjøpsvilkårene (alltid greit å ta en kjapp titt på hva som står i kjøpsvilkårene)
- Sjekk at du mottar bekreftelse på din bestilling
Noen er redde for å bli svindlet når de handler på nett. Sjansene for at dette skjer med deg når du handler via kjente og mye brukte nettbutikker er ganske liten, men det er likevel noen huskeregler du bør ha i bakhodet.
Nedenfor kan du lese hvordan du selv kan kontrollere hvordan du kan gjennomføre netthandelen på en trygg og sikker måte.
-
Finn pålitelige nettbutikker.
- Det vil være det tryggeste å handle i nettbutikker som er sertifisert gjennom den sertifiseringsordning fra Virke e-Handel som heter Trygg e-handel. Trygg e-handel er altså en nordisk sertifiseringsordning for nettbutikker. Sertifiseringsordningen stiller en rekke krav til nettbutikken som søker sertifiseringen. Sertifiseringsordningen følger opp klager på nettbutikker, og stiller også en garanti (begrenset oppad til 10 000kr) for kjøp i sertifiserte nettbutikker.
Hvilken nettbutikker som er oppført i Trygg e-handel finner du ved å trykke på denne lenke https://www.tryggehandel.no/sertifiserte-butikker/
- Dette betyr ikke at man ikke kan handle i nettbutikker som ikke er oppført i oversikten over sertifiserte nettbutikker, men da er det et godt råd å forholde seg til nettbutikker som har et anerkjent navn. Ta for eksempel Ikea, Elkjøp eller Kappahl. Dette er eksempel på tre butikker, som ikke (enda) er sertifisert som Trygg e-handel, men som er likevel er trygge å handle hos på nettet.
En oversikt over alle seriøse, trygge, internettbutikker i Norge i alle sjangre, som selger fysiske varer og produkter, tjenester og digitale tjenester, finner du på en nettside som heter e-butikker. Fordelen med denne siden er at den er styrt av en redaktør.Her er lenke til nettsiden: https://www.ebutikker.no/
- Det finnes dessverre også falske nettbutikker. Falske nettbutikker har gjerne ett av to mål: å lure til seg penger direkte eller å lure til seg sensitiv informasjon de kan bruke til å gjennomføre ID-tyveri og dermed kan lure til seg penger. En oversikt over falske nettbuttiker finnes på forbruketilsynets nettsider.
Trykk på lenke for å komme direkte til riktig side: https://www.forbrukertilsynet.no/netthandel/falske-nettbutikker
- Det finnes også en del nettbutikker som ikke «tar det så nøye» med levering, kvalitet og service. Når man er usikker om en nettbutikk, der du ønsker å bruke for å bestille en vare, er til å stole på, er det å anbefale at du «Googler» navnet eller nettadressen til nettbutikken. Du kan finne om noen har skrevet kritiske kommentarer eller hvor lenge nettbutikken har eksistert. Finner du kritiske merknader eller om du finner ingenting om denne nettbutikken, så er det mistenkelig og bør du kanskje unngå å bestille her.
-
Vær veldig varsom når:
- Nettsiden ikke er kryptert:
adresselinje står det ingen https://, men bare http:// eller «ikke sikker», og det finnes heller ingen hengelås i adressefeltet.
- Ingen eller mangelfull kontaktinfo:
i følge angrerettloven er alle norske nettbutikker pålagt å oppgi organisasjons nummer, geografisk adresse, e-postadresse og en enkel måte å kontakte kundeservice på, enten et telefonnummer eller en chattetjeneste.
- Prisene er veldig reduserte:
det hender varer er på tilbud, men sjelden til mange tusen kroner billigere enn det som er for tilsvarende vare i andre nettbutikker. Sammenlign prisene med andre nettbutikker før du kjøper noe, forskjellen bør ikke være for stor.
«Er det for godt til å være sant, så er det som regel ikke sant».
- Dårlig språk:
de fleste falske nettbutikker er ikke norske, og selv om all informasjonen er skrevet på norsk betyr ikke det at butikken nødvendigvis er norsk. Med automatiske oversettingstjenester er det lett for svindlere å lage en norsk nettside. Men det er ofte lett å avsløre at tekst er automatisk oversatt. Setningene er ofte preget av dårlig grammatikk og setningsoppbygging, ord som ikke gir mening i konteksten og av og til tilfeldige ord på et helt annet språk.
- Rare nettadresser:
seriøse nettbutikker har sjelden navn som inneholder ord som billig, cheap, salg, tilbud og lignende. Man bør også være obs på nettadresser som inneholder merkenavn, og spesielt hvis det er kombinert med ord som billig, free, cheap også videre. Eksempler: www.billigburbery.com, www.billignikefreerunsko-norge.com, www.cheapfreeonsale.org
- Nettadresser og butikknavn som ikke stemmer overens:
ofte heter nettbutikken noe annet enn hva det totale nettadressen viser. Grunnen er at svindlerne ofte beholder den samme nettadressen og tilpasser siden til hvilke merkevarer som er etterspurt, og fordi produsenten av de ekte merkevarene gjerne også eier nettadressene med det merkenavnet i.
Eksempel: en butikk har nettadressen www.jakkesalg.eu , mens det inne på nettsiden står Canada Goose Norge
- Dårlig kvalitet:
sidene er ofte preget av dårlig kvalitet, fordi svindlerne har lært seg og regner med at mange nok lar seg lokke av de gode tilbudene og de veldig billige priser, og er disse brukere er ukritiske til nettsidens utseende.
Sidenes dårlige kvalitet synes blant annet gjennom at lenker og knapper ikke virker og en del informasjon ikke stemmer overens, eller mangler helt.
-
Hva skal du gi fra deg av personlig informasjon i en netthandel?
En generell regel på internett er at man skal være veldig varsomt med å dele sensitiv informasjon på nettet. Med sensitiv informasjon menes kontonummer, kortnummer, sikkerhetskode (CVC), passord, pinkoder, personnummer også videre. Kort sagt all informasjon noen kan bruke til å få tilgang til dine brukerkontoer eller personopplysninger. Sensitiv informasjon på avveie kan føre til ID- tyveri og store pengetap.
- Personnummer?
Nettbutikker har i utgangspunktet ikke lov til å be om personnummer, unntaket er hvis de skal gjennomføre en kredittsjekk ved opprettelse av mobilabonnement, betalingsavtaler og lignende. Oppgi derfor aldri personnummer hvis du ikke kjøper en tjeneste der kredittsjekk er nødvendig.
- Kontonummer?
Det er ikke mulig å hente ut penger fra en bankkonto kun med et kontonummer, det er derfor heller ingen grunn for nettbutikker å be om det. Jo mer informasjon svindlere klarer å samle, jo lettere er det å gjennomføre ID-tyveri.
- Kortinformasjon?
Med mindre man betaler med faktura kommer man ikke unna å oppgi kortinformasjon, og hvis man bruker en sikker betalingsløsning går det fint.
- E-postadresse, postadresse og telefonnummer?
Når man handler på nett må man alltid oppgi e-postadresse og/eller postadresse. E-postadressen brukes til å sende kvitteringer og annen kommunikasjon, og for å opprette en brukerkonto hvis det er ønskelig. Postadressen må man oppgi for å motta varen. Om du må oppgi telefonnummer varierer mellom butikker, hos noen er det valgfritt, hos andre obligatorisk, men det kan være greit å oppgi for å få beskjed fra Posten, PostNord og lignende selskaper om når pakken din er klar til å leveres/hentes.
-
Lagring av kredittkortinformasjon:
Ikke lagre kredittinformasjon, som kortnummmer, på nettsider til nettbutikker. Det finnes mange tjenester som kan lagre kredittkortinformasjonen din for å gjøre det lettere for deg å handle. Dette er en tjeneste som tilbys av både nettlesere og nettbutikker. I nettleserne og seriøse nettbutikker lagres denne informasjonen kryptert, det vil si at det i utgangspunktet er trygt å lagre. Men de kan ikke gi noen garanti om de ikke kan bli hacket. Så om siden blir hacket eller om passordet ditt skulle havne på avveie, vil det være mulig for uvedkommende å få tilgang til kortinformasjonen din.
- Sikker betaling: Disse betalingsløsninger er alle sikre i bruk, og hvilke som er tilgjengelig avhenger av nettbutikkens avtaler. Men alle har høye krav til sine samarbeidspartnere. Nettbutikker med en eller flere av disse betalingsløsninger er derfor som oftest til å stole på. Eksempler på sikre betalingsløsninger er 3D Secure og Klarna.
3D Secure er en tjeneste de fleste norske, og mange internasjonale butikker benytter seg av i dag. Betaler du med VISA eller MasterCard i en nettbutikk som bruker 3D Secure vil du bli bedt om et passord. Som oftest er dette BankID, men noen ganger er det en engangskode sendt på SMS eller et bestemt passord, avhengig av hvilken kortutsender du har. 3D-Secure er en sikkerhetsprotokoll utviklet for å gi økt sikkerhet og sterk autentisering for deg når du bruker betalingskortene dine på nettet. Avhengig av korttypen kalles den «MasterCard SecureCode» eller «Verifisert av Visa»Klarna er et selskap som kan behandle betalingsprossesser for nettbutikker. De har høye krav for nettbutikkene de samarbeider med, og er derfor veldig sikre i bruk. Skulle det oppstå problemer kan de hjelpe deg med å løse det
For de som handler mye på nettet kan det faktisk være greit å ha et eget bankkort kun for netthandel. Da kan du enkelt bytte ut kortet om det blir kompromittert, uten at det påvirker andre betalingsaktiviteter.
Ring banken eller kredittkortselskapet med en gang dersom du mistenker at du har blitt utsatt for svindel. Det kan være en fordel å bruke kredittkort fremfor bankkort for netthandel. Med bankkort trekkes pengene direkte fra din bankkonto, om du blir utsatt for svindel kan det da være langt vanskeligere å få tilbake pengene dine.
- Hva skal du bruke for å betale med? Anbefalt! Kredittkort:
Kredittkort er betalingsmåten bankene anbefaler. Hvis du betaler med kredittkort kan du ha rett på tilbakebetaling av pengene dersom du skulle være uheldig å oppleve svindel eller at firmaet går konkurs. For å få innvilget tilbakebetaling må man ha kontaktet selgeren først og ta kontakt med banken innen rimelig tid. Tilbakebetalings retten gjelder ikke hvis man handler fra en privatperson. Hvis du kjøper en reise og betaler over 50% av reisen med kredittkort får du også reiseforsikring. Eksempel på kredittkort er MasterCard
Debetkort: Eksempel på et debetkort er Visakort (vanlig bankkort)
Debetkort har ikke de samme rettighetene som betaling med kredittkort, med debetkort har du ikke rett på tilbakebetaling.Faktura: Fordelen med faktura er at du ikke trenger å forhåndsbetale, men et fakturagebyr vil som regel påløpe. Med faktura har man som regel 14 dagers betalingsfrist.
PayPal: Paypal er en amerikansk tjeneste som tilbyr overføring av penger via internett. Tjenesten brukes av både bedrifter og privatpersoner for enkel betaling. Om det skulle oppstå problemer i salgsprosessen er PayPal behjelpelige med å løse problemet og kan stoppe utbetalinger til selger. Dette er tjenesten som oftest anbefales når det kommer til kjøp og salg mellom privatpersoner.
Kontooverføring: Med overføring direkte til konto har du ingen rettigheter til tilbakebetaling om det skulle skje noe. Det anbefales ikke.
Dersom du holder deg til disse generelle regler vil netthandelen være trygg og greit.
Lykke til!