Ny undersøkelse viser at eldre sliter med falske nyheter

Forsiden tik rapporten om kritisk medieforståelse i befolkningen som ble lansert 18. februar.

Undersøkelsen som ble lansert 18. februar er en oppfølging fra en lignende undersøkelse i 2019. Selv om det har vært større oppmerksomhet om falske nyheter den siste tiden har ikke andelen eldre som sliter med å gjenkjenne falske nyheter gått ned.

Seniornett samarbeider med Medietilsynet om et undervisningsopplegg rettet mot eldre om falske nyheter og desinformasjon.

Nettleksikonet Wikipedia gir denne definisjonen på falske nyheter: “Falsk nyhet (engelsk: fake news) er et omstridt begrep som etter den opprinnelige definisjonen retter seg mot nyhetsliknende opplysninger med uriktig, mangelfullt eller villedende innhold eller med falsk avsender som noen med vilje lager og sprer gjennom ulike nyhetskanaler og sosiale medier. Det kan omfatte sensasjonsjournalistikk, politisk propaganda og andre typer desinformasjon, men gjelder særlig artikler og innlegg som utgir seg for å være nøytralt nyhetsstoff, men som egentlig er knyttet til skjulte påvirkningskampanjer.

Vanskelig å håndtere

44 prosent av de som svarte i Medietilsynets undersøkelse rapporterer at de har fått «tilsendt eller kommet over falske eller usanne nyheter» på nettet i løpet av de siste 12 månedene. 68 prosent har opplevd «å komme over informasjon de var i tvil om var sann». En lavere andel eldre har sett falske nyheter sammenlignet med resten av befolkningen. Mens rundt halvparten av befolkningen under 59 år (16–59 år) svarer at de har sett en falsk nyhet, sier 30 prosent av de eldre (60–79 år) det samme. Undersøkelsen gir ikke svar på om det er fordi eldre ikke oppdager falske nyheter like lett, og dermed ser færre, eller om det er fordi eldre er mindre på nett enn yngre.

De eldste, over 60 år og de yngste, mellom 16 og 24 år oppgir at de synes det er vanskeligere å håndtere desinformasjon og falske nyheter enn de mellom 25 og 60 år.

Over halvparten av befolkningen (51 prosent) har kommet over falske nyheter om koronapandemien. Én av tre har sett falske nyheter om korona på Facebook. Facebook og ikke-redaksjonelle nettsteder er de desidert vanligste kildene for falske nyheter.

Flere bruker Faktasjekk-metoden

Den vanligste metoden for å undersøke om en nyhet er falsk, er å sjekke andre kilder man stoler på. Halvparten av befolkningen rapporterer at de gjør dette. Videre gjør en høy andel «nettsøk for å sjekke om det er sant» (39 prosent) og 35 prosent «sjekker adressen til nettstedet». 18 prosent svarte at «de gjorde ingenting».

Mens yngre gjerne mistenker at en nyhet er falsk på grunn av tekniske løsninger eller design, blir eldre mistenksomme om en nyhet er falsk ut fra konteksten. Eldre har oftere tilgang til redaktørstyrte medier og bruker disse som referanse: har de ikke lest om dette andre steder kan de bli mistenksomme.

En god nyhet i undersøkelsen fra Medietilsynet er at Faktasjekk-metoden «å sjekke adressen til nettstedet» er vanligere i år enn i 2019, ifølge undersøkelsene. 35 prosent av befolkningen svarte at de hadde «sjekket adressen til nettstedet» i 2021, mot 26 prosent i 2019.