Svar på høring – Lov om Eldreombud
Seniornett takker for invitasjonen til å avgi høring til Lov om Eldreombud, utsendt 6. september med høringsfrist 6. desember 2019.
Seniornett stiller seg positivt til at det skal etableres et Eldreombud i Norge. Vi ønsker imidlertid å presisere at Seniornett tidligere har foreslått et eget dataombud, ikke minst for å ivareta enkeltpersoner, og da spesielt eldres, rettigheter i forhold til datalagring og kunstig intelligens. Det forslaget opprettholdes da vi oppfatter Eldreombudet til å ha en annen samfunnsrolle på vegne av eldre.
I høringen er vi opptatt av:
a) Eldreombudets rolle, paragraf 3
b) Eldreombudets mulighet til å gå inn i enkeltsaker
c) Rådgivende organ for Eldreombudet
Generelt vil Seniornett påpeke at det kan virke som ombudet kan få en noe ullen og tannløs rolle ut fra forarbeidene og lovteksten. Det vil selvsagt være personavhengig, men for at Eldreombudet skal kunne være nettopp det – et ombud for eldre – er det viktig at rollen som uavhengig ombud kommer enda tydeligere fram. Om Eldreombudet må kjempe mot forvaltningen ikke om sak, men om arbeidsform, kan mye av energien til ombudet forsvinne.
Nav-saken (oktober 2019) har vist med all tydelighet at ulike forvaltningsorgan må foreta egne selvstendige vurderinger av lover og forskrifter og ikke bygge på ett organs lovtolkning. For eldre vil det være en ekstra trygghet at ombudet kan operere fritt og selvstendig.
Det er også en svakhet med ombudets mandat at det ikke kan støtte sitt arbeid til en konvensjon slik Barneombudet kan med Barnekonvensjonen og Likestillings- og diskrimineringsombudet kan med både Kvinnekonvensjonen og konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. I FN er det flere organisasjoner som arbeider for at det også skal komme en Eldrekonvensjon. Det er ikke tvil om at Eldreombudets rolle ville vært sterkere om den hadde en FN-konvensjon «i ryggen» i forhold til sin selvstendige rolle og hvilke saker ombudet kan ta opp.
For å «bøte» på mangelen av en konvensjon mener vi departementet bør vurdere å gi Eldreombudet en enda tydeligere og mer selvstendig rolle.
a) Eldreombudets rolle, paragraf 3
I innledningen av høringsnotatet berøres digitalt utenforskap, eldre som ikke er på nett og ensomhet. Seniornett vil peke på at selv om mange flere yngre eldre er på nett, er det ikke gitt at denne gruppen vil fortsette å bruke digitale tjenester på en trygg måte senere i livet. Det vil etter vårt syn være viktig at både offentlig forvaltning og private tilbydere kjenner til denne gruppens behov. Forskning viser at å vedlikeholde og tilegne seg ny kunnskap er vanskeligere i høyere alder. Det, kombinert med at du ikke har datastøttesystemer gjennom jobben gjør at det blir mer krevende å holde seg oppdatert.
Seniornett mener derfor at en av Eldreombudets oppgaver må være å påse at den digitale utviklingen skjer på en inkluderende måte. Vi foreslår derfor et nytt punkt i paragraf 3, Eldreombudets oppgaver:
g) følge med og gi råd til offentlige organer og andre innen digitalisering for å sikre at eldre ikke blir holdt utenfor.
b) Eldreombudets mulighet til å gå inn i enkeltsaker
Som departementet skriver i kapittel 8 i høringsnotatet må Eldreombudet kunne ta imot enkeltsaker og selv vurdere om en henvendelse skal følges opp. I paragraf 4 i forslag til lov om Eldreombud blir eldreombudets begrensinger satt opp før muligheten til å gå inn i enkeltsaker. Vi foreslår derfor at andre del av paragraf 4 «Eldreombudet kan virke av eget tiltak eller etter….» kommer før første ledd «Eldreombudet har ikke myndighet…». På den måten gir loven en positiv føring før innstrammingen.
Det vil mange ganger være nyttig for Eldreombudet å kjenne til enkeltsaker for å avdekke om det er systemsvikt som ombudet må ta opp med departementet.
Det vil uansett være viktig at ombudet ikke blir en instans som sender saker rundt om i forvaltningen uten å se på dem eller gi råd, slik at de som henvender seg til Eldreombudet bare opplever å bli en kasteball inn i byråkratiet. Allerede i dag er det mange nivåer og instanser eldre må forholde seg til hvis de ønsker å ta opp en sak: er det en helsesak, skal den da til Statens helsetilsyn eller Fylkeslegen? Og er det kommunen som er riktig instans hvis du opplever mangler i en omsorgsbolig.
Og hvem klager eldre som ikke har nettbank til, når kommunen har sluttet å sende ut papirfaktura til eldre som mottar mat fra kommunens sentralkjøkken?
Vi tror at Eldreombudet vil være et viktig ombud for at eldre skal nå frem med sine rettigheter.
c) Rådgivende organ for Eldreombudet
Seniornett er opptatt av at Eldreombudet skal lykkes som ombud for eldre. Det vil blant annet innebære at ombudet har legitimitet fra eldre. Vi mener ikke at alt må være slik det var før, men vi vil påpeke at Statens seniorråd hadde medlemmer som var det som kalles seniorer/eldre. Eldreombudet skal samlokaliseres med sekretariatet for et aldersvennlig Norge. Dette rådet har ikke et mandat mot Eldreombudet.
Vi registrerer at flertallet av medlemmene ikke representerer eldre eller organisasjoner for eldre, men andre samfunnsinstitusjoner. Det gjelder blant annet IKT Norge, NHO, Oslo Met, Husbanken og Frivillighet Norge, for å nevne noen organisasjoner. Det er vel bare Pensjonistforbundet som representerer eldre som gruppe.
Barneombudet som virker å ha vært mal til utformingen av Eldreombudets rolle og oppgaver har barn med i utformingen av arbeidet. Hos Barneombudet er barn med i ekspertgrupper eller i korte ekspertmøter. Barn kalles eksperter, fordi de er eksperter i det å være barn.
Om Eldreombudet skal ha et fast råd av eldre eller ha ekspertgrupper og ekspertmøter har vi ikke sterke føringer om, men vi mener det må være et absolutt krav at Eldreombudet har i sitt mandat å ha tett kontakt og dialog med eldre personer, ikke minst blant utsatte og sårbare grupper. I den gruppen vil vi finne mange eldre som ikke har tilgang til eller bruker digitale verktøy.
Seniornett ser frem til etableringen av et Eldreombud, og håper våre innspill blir tatt til følge når endelig lov om Eldreombud skal utformes.
På vegne av Seniornett
Kristin Ruud (sign.)
generalsekretær
