Svindel er et omfattende problem

Svindel kan ramme alle

Digital svindel har eksistert lenge, men i dag er omfanget såpass ekstremt at det fremstår som et samfunnsproblem.

Hvilke verktøy har svindlere?

Kriminelle som står bak svindel og bedrageri er ofte organiserte nettverk som er svært raske til å ta i bruk ny teknologi og ekstremt flinke til “å lære av sine feil”.  De gjør stadige forbedringer til sine tekniske metoder og blir stadig flinkere til å fremstå som genuin og ekte. I 2015 eksploderte bruken av Wangiri.

Wangiri er en svindelmetode hvor svindlere ringer fra en utenlandsk nummer ett anrop og legger på. Deretter blir du lurt til å ringe tilbake til et dyrt betalingsnummer. Da veldig mange mobilkunder ble berørt av denne svindelmetoden startet teleoperatørene å sperre og blokkere nummerene slik at utenlandske nummer som brukes til Wangiri ikke kan ringe til norske nummer og norsk nummer ikke kan ringe tilbake. Den dag i dag har mange av oss lært å svare eller ringe tilbake til ukjente utenlandske nummer.

Men dette har også de kriminelle lagt merke til så de siste årene har spoofing økt betraktelig. Spoofing betyr at svindlere kan utgi seg for å ringe fra et norsk nummer. Det norske nummeret kan enten være et privat telefonnummer til en intetanende nordmann, eller det kan være et norsk telefonnummer fra en reel norsk bedrift eller organisasjon du er kunde hos. Operatørene jobber mot spoofing blant sine kunder ved at de innfører et spoofing-filter. Det betyr at hvis en svindler forsøker spoofe, eller utgi seg, for å være Kari Nordmann som ringer vil teleoperatøren til Kari kamuflere nummeret hennes slik at det utgir seg for å være et skjult nummer som ringer.

Telenor kunne i sommer fortelle at de hadde i løpet av en uke filtert 13.000 telefonsamtaler til flere kunder som hadde telefonnummer som startet på 920.

Siden flere av oss har begynt å ignorere telefonen når den ringer, har svindlere begynt å lage falske nettsider. Du har helt sikkert opplevd å få en SMS eller e-post med en lenke som videresender deg til en nettside. Selve lenken og beskjeden i meldingen kan være riktig uskyldig, men selve nettsiden du blir sendt til kan være produsert, kjøpt og laget av kriminelle som fisker etter personopplysninger fra deg. Å fiske etter opplysninger via falske nettsider heter phishing og når du legger igjen opplysninger får de kriminelle “napp”.

Det mest ettertraktede av personopplysninger kriminelle er ute etter er BankID din. Så mye som 70% av de innmeldte og bekreftede sakene blant kundene i DNB i 2022 var i forbindelse med phishing.

Selv om teleoperatørene og internettlevandørene gjør mye for å forhindre bedrageri er det mange som kommer gjennom da nye falske nettsider opprettes fortere enn leverandørene klarere å ta de ned.

Sosial manipulering

Sosial manipulering er et uttrykk som ofte dukker opp i forbindelse med bedrageri. Dette er et uttrykk for hvordan svindlere påvirker mennesker til å gi fra seg viktig informasjon eller utføre en handling. Svindlere kan spille på følelser for å lure til seg penger.

Frykt

Svindlere kan forsøke skremme deg til å få deg til å gjøre som de vil. De kan enten fortelle deg at et farlig virus har infisert maskinen din eller at bankkontoen din blir stengt. Noen kan til og med bruke trusler for at du skal gi etter. Ved at du blir redd for at konsekvensen om du ikke gjør som de sier tvinges du til å utføre handlinger du egentlig ikke ville gjort.

Fristelser

De kan også forsøke å friste deg med tilsynelatende gode eller fristende tilbud. Det er ikke utelukkende bedrifter som blir oppsøkt av svindlere med et godt forretningstilbud også privatpersoner blir tilbudt stipender, gratis programvare, kryptovaluta og flotte premier.

Svindelforsøk på Facebook.

Tillitt

Det blir mer og mer vanlig at svindlere utgir seg for å være organisasjoner, bedrifter eller personer du har tillitt til. De kan sende e-post, SMS eller ringe deg. Vi vet om flere eksempler hvor privatpersoner blir oppringt av svindlere som utgir seg for å være enten politi eller banken og forteller at det er et problem med kontoen din. Innen kort tid kan offeret føle seg presset til å overføre penger frivillig. Dessverre opplever vi i dag stadig flere tilfeller hvor svindlere utgir seg for å være venner eller familie som har havnet i en knipe og trenger penger fort.

Det kan være ekstremt vanskelig å skille mellom ekte og falske henvendelser og derfor er det mange som blir utsatt for bedrageri. Vi blir ikke lurt fordi vi er dumme eller uvitende, men fordi metodene, både de menneskelige og de tekniske, er såpass sofistikerte og avanserte at det er vanskelig å dømme.

Hva kan du gjøre for unngå svindel og bedrageri?

Det er noen forholdregler du kan ta for å unngå svindel.

• Får du beskjed om å logge inn, oppdatere, laste ned, åpne eller signere på SMS, e-post eller over telefon ikke følg lenker. Bruk apper. Det vil si, får du en melding om å for eksempel å oppdatere eller aktivere Vipps, gå ut av meldingen og logg inn via appen. Ikke følg lenken, den kan ta deg videre til en falsk side.
• Stopp – Tenk – Sjekk. Stopp opp, tenk deg om og sjekk om dette er sant eller reelt før du gjør noe.
• Er det noen som ringer til deg og sier de for eksempel er banken kan du legge på og ringe til den det gjelder slik at de kan bekrefte eller avkrefte at de har ringt deg.
• Blir du lokket med et altfor godt tilbud? Er det for godt til å være sant så er det mest sannsynlig det.
• Om du mistenker at du er utsatt for svindel eller bedrageri er det viktig at du sier ifra til banken så raskt som mulig slik at de kan stoppe transaksjoner og hjelpe deg.

Hvorfor i alle verden skal vi skremme deg med denne informasjonen? Dette er ikke ment som skremselspropaganda. Jo mer kunnskap du har om svindel, jo mer motstandsdyktig er du mot bedrageriforsøk.

Til en viss grad må vi lære å leve med risikoen om svindel. Det betyr ikke at vi skal godta at bedrageri og svindel skjer, men at vi må ta noen forholdsregler og endre noen noen vaner. Om du er usikker på om hva du skal gjøre eller ikke gjøre etter å ha fått en SMS eller e-post kan du alltids ringe til Datahjelpen på telefon 22 42 96 26 og få råd.