Hold Control-/Cmd-tasten nede.
Trykk på + for å forstørre eller for å forminske.

Internett

Lær deg triksene svindlerne bruker

Svindelforsøk heading

Svindelforsøk kan fortone seg i mange former og kommer som regel som en melding på mobil, en epost, som en feilmelding i nettleseren din eller som en oppringing på telefon.

Eksemplet på det siste er å få en oppringing fra såkalt Microsoft.De t er i perioder mange som får en telefon fra personer som sier de ringer fra Microsoft. De sier at de kan se at du har et problem på din datamaskin og at de vil hjelpe deg med å løse problemet. De kan være veldig pågående og kan finne på å ringe flere ganger. Dette er rett og slett forsøk på å svindle deg. Microsoft vil aldri finne på å ringe deg som enkeltperson. Det vil aldri skje. Og nei….., Microsoft kan ikke se på din datamaskin.
Det er kanskje greit å huske.Blir du altså kontaktet av noen som sier de ringer fra Microsoft – Legg på med en gang!!

Netthandel

Svindelforsøk i forbindelse med netthandel kommer for en del fra alle de digitale sporene vi etterlater oss på nettet. Det kan være
e-postadressen, mobilnummer, søkehistorie på nettet eller kredittkortinformasjon vi lagrer på flere nettsider. Disse opplysningene kan kriminelle få tak i og misbruke i alle mulige former. Svindelforsøk en av måtene de misbruker disse opplysninger på. Svaret på det er ikke å slutte med netthandel eller andre digitale aktiviteter, men å lære seg hvordan svindlerne opererer. Det er det samme som at vi låser døren til huset vårt slik at tyvene ikke kommer inn.

Det som bestilles på nettet må transporteres av et aller annet firma til det avtalte leveringspunktet. Ofte betyr det at det er Posten, PostNord eller for eksempel DHL som frakter bestillingen. Derfor er det disse merkenavnene som blir misbrukt i svindelforsøkene i forbindelse med netthandel.

Mange svindelforsøk som falske meldinger og e-poster er fabrikkert av kriminelle som er ganske datakyndige. De klarer å lage stadig mer avanserte falske meldinger med logoer og annet til selskaper de fleste av oss har stor tillit til.

Du kan gjøre en god del selv for å kunne avsløre svindelforsøk. Det er ingen garanti for at du ikke kan bli svindlet, men du minsker risikoen betraktelig.

Det er viktig å huske at:

– Falske meldinger og e-poster ofte blir sendt ut til et stort antall mottaker som er tilfeldig utvalgt.
– Den falske meldingen eller e-posten er som regel ikke personlig til deg, selv om det kan se ut slik, men du er helt tilfeldig blant de tilfeldig utvalgte.
– De store seriøse aktører har ingen som helst befatning med slike falske meldinger/e-poster.
– Alle seriøse aktører, for eksempel Posten eller PostNord, vil aldri under noen omstendigheter be deg om å fylle inn personopplysninger på SMS eller per e-post.

 

Svindelforsøkene går som regel ut på følgende «oppskrift»:

– Avsenderen ønsker at du skal gjør noe, ofte trykke på en lenke eller oppgi personlig informasjon og kredittkortopplysninger.
– Ofte preges henvendelsen av  det er noe som haster eller at du for eksempel kan spare på å svare veldig raskt
– Henvendelsen kommer av og til helt ut av det blå, men ofte henger det sammen med noe vi har bestilt
– Avsenderadressen eller nettadressen stemmer ikke med hvor henvendelsen tilsynelatende kommer fra

 

Tips for å kunne avsløre svindelforsøk via SMS eller e-post:

– Først og fremst: Bruk sunn fornuft!
– Vær på vakt om du får SMS fra et utenlandsk nummer. Er det et utenlandsk nummer der teksten er skrevet på norsk, er dette et varselsignal.
– Sjekk avsenderens e-postadresse i e-posten (de er ikke alltid like). Er avsenderens e-postadresse kryptisk, er det absolutt grunn til å være mistenksom.
– Sjekk domeneadresse. Domeneadresse er det som står bak @. Det kan være små forskjeller mellom det riktige og det falske
For eksempel: post@seniornett.no eller post@seniorenett.no.
– Er språket i SMS- eller e-posten preget av dårlig norsk. Dette er tegn på at meldingen kan være falske.
– Innholdet i SMS eller e-post er for godt til å være sant. Er det slik så er det altså ikke sant (men falsk)
– Vær svært forsiktig med å trykke på lenker i en SMS eller e-post dersom SMS eller e-posten ikke kommer fra noen du kjenner. Gå heller til den offisielle nettsiden til den som sender SMS eller e-post for å gjør det du blir bedt om å gjøre i den SMS eller e-post.
Du kan sjekke hvor lenken fører hen. Som et lite eksempel hvor misvisende en lenke kan være er at lenken www.vg.no egentlig fører deg til www.dagbladet.no.

En mulighet til å sjekke hvor lenken går er å holde musepekeren over lenken hvis du bruker PC. Etter kort til vil det vises hvor lenken fører til. På smarttelefon og nettbrett kan du holde fingeren mot adressen. Dersom dette ikke gir resultatet kan du eventuelt kopiere lenkeadressen og lime den inn i et tomt notatark, Wordpad eller lignende.

Eksemplet med www.vg.no.  Vi har hold musepekeren over lenke og etter et par sekunder kom dette frem. Dette er et enkelt eksempel, men det viser at det er svært enkelt å vise en annen lenkeadresse enn det som faktisk ligger bak.

Ikke VG men Dagbladet

Ikke VG men Dagbladet

– Har du likevel trykket på en lenke,  ikke gi fra deg noen personopplysninger eller kredittkortopplysninger. Gå med en gang ut igjen.
– Er du i tvil om SMS-en eller e-posten er ekte eller ikke, ta direkte kontakt med (den angivelige) avsenderen (for eksempel Posten) slik at du kan få en bekreftelse om det er ekte eller falsk. Men ikke svar på e-posten for å spørre!
– Og husk at du alltid kan ringe oss i Seniornett om du er i tvil!!

 

Noen eksempler på svindelforsøk.

Eksemplet nedenfor er en falsk e-post der avsenderen utgir seg å være fra Posten. Det er flere varselsignaler her:
– Posten er norsk og det ville derfor aldri stå engelsk språk på toppen («From» i steder for «Fra», «Sent» istedenfor «Send», «To» istedenfor «Til», «Subject» istedenfor «Emne»).
– Det heter ikke Posten Norge med bare Posten.
– E-postadressen har ingenting med Posten å gjøre. @homefinder.org er ikke akkurat noe man kan forbinde med Posten.
– Posten vil aldri be deg om å gi personlige- eller kredittkortopplysninger i en e-post. Det vil du måtte gi når du trykker på «Betal nå».

Meldingen er altså falsk og er et svindelforsøk.

Eksempel 1 Falsk melding fra Posten

Eksempel 1 Falsk melding fra Posten

Dette eksemplet viser en falsk e-post der avsenderen utgir seg for å være send fra Posten.
Den forsøker å lure til seg bankkortinformasjon og personopplysninger. Posten vil aldri under noen omstendigheter sende en slik e-post.
URL (nettsideadresse) virker veldig mistenkelig. Selv om Posten er nevnt to steder i nettadressen kommer den fra mawinza.com.
Dette er et svindelforsøk.

Eksempel 2 Falsk melding fra Posten

Eksempel 2 Falsk melding fra Posten

 

Det ferskeste eksemplet på en falsk hentemelding er den der avsenderen utgir seg for å være PostNord.
Den ble først oppdaget sist onsdag. Du kan lese mer om dette på https://www.dinside.no/okonomi/advarer-mot-falsk-hentemelding/73102759

 

Footer